Mot Cocos (Keeling) Islands

Etter det heller ublide møtet med en kundebehandler hos immigrasjonsmyndighetene i Darwin fikk vi det travelt. Damen påstod det var umulig å få forlenget Heidi`s visum for Australia. En ting var at damen tydelig ikke hadde greie på det hun drev med - hun måtte ved hvert av våre spørsmål løpe rundt og spørre alle andre. Hun var i tillegg utrivelig som kundebehandler. Vi fikk følelsen av å være kjeltringer, enda vi kun var innom immigrasjons kontoret for å søke råd. Uansett – vi bestemte oss for å utnytte siste rest av Heidi`s oppholdstillatelse for Australia på Cocos (Keeling) Islands – om vi bare klarte å komme oss dit innen utløpsdatoen...
 
Mot vår ”siste” atoll
Da avgjøreslen om å ”forte oss” til Cocos (Keeling) Islands var tatt, strøk vi alle planer om mer sightseeing i Darwin. Vi leide en bitteliten bil og fylte opp Empire.  På to dager fikk vi handlet og stuet om bord det vi behøvde. Langtidsholdbar mat for hele seilasen over Det Indiske Hav, samt så mye ferskvarer som fornuftig var i forhold til holdbarhet, i tillegg til alt annet som trengs for en lang seilas. Trolig var dette verdensrekord for bunkring av båt til lang seilas – med tanke på at vi under innkjøpsrundene også hadde to små barn på slep!!! Og alle varene måtte fraktes fra stranden i gummibåt ut til Empire som lå ankret laaangt ute i den laaaanggrunne bukten utenfor yachtklubben i Fannie Bay.
Empire lå igjen tungt i vannet da vi 24. juni lettet anker og satte kursen mot Cocos (Keeling) Islands - omkring 2000 nm lenger vest. Vi var litt spente før seilasen da dette ville bli vår første laaange seilas med to småtasser om bord. Eirik var jo allerede en dreven seiler, men Marius hadde hittil kun bedrevet ”småseiling” langs Australias øst- og nordkyst. Nå skulle vi alle fire ut på storhavet på ”or`ntli”.

Et humpete hav
Det Indiske Hav har ord på seg for å være veldig ”skvulpete”. Det første legget fra Darwin til Cocos (Keeling) Islands ble ikke avskrekkende. Selve seilasen gikk fint. Utfordringen lå nok heller i å få oss om bord inn i langtur rytmen. I løpet av den 14 dager lange seilasen til Cocos fikk Marius ytterligere fire tenner – og Eirik fant ut at han skulle vise seg fra ”the terrible 2`s”. Det var ikke fritt for at vi ved et par anledninger denne første lange seilase med fire om bord drømte oss tilbake til den gangen vi bare var tre... Heldigvis går alt seg til, og etter èn uke underveis var Empire i langtur modus. På lange tokt tar det som regel to dager innen vi er inne i rytmen. Litt ekstra innkjøring måtte til etter at vi var blitt fire. Desverre ble dette ikke siste gang at innkjøring tok litt lengre tid...
Da vi seilte inn mot ankerplassen innenfor Direction Island på Cocos (Keeling) Islands var vi spente på hvor lenge vi skulle få lov til å bli på atollen. Heidis visum ville gå ut tre dager etter ankomst. Heldigvis var slike ting ikke så viktige på Cocos (Keling) Islands. Da tolleren som kom i lettbåt fra Home Island spurte hvor lenge vi kunne tenke oss å bli, svarte vi uten å nevne visumproblematikken at ”14 dager kunne passe oss fint”. Siden hørte vi aldri mer om den saken...

Oppsamling
Cocos (Keeling) Islands ble et møtested. Med piratene utenfor Somalia spredd over hele den nordvestre delen av dette verdenshavet, hadde ”alle” som skulle vestover Det Indiske Hav i 2011 lagt ruten via Cocos (Keeling), enten de kom fra Australia eller fra Asia. Vi ble kjent med mange trivelige seilere og det ble mange grill aftener på Direction Island.

Paradis
Krystallklart vann med gode snorkle og dykkeforhold møtte oss på Cocos. I motsettning til i Australia fantes det ingen krokodiller, så de gode forholdene kunne nytes til fulle.
To av øyene i atollen er permanent bebodde. Den australske delen av befolkningen har klumpet seg sammen på West Island, mens den asiatiske (hovedsaklig malaysiske) delen har bosatt seg på Home Island, som vi forøvrig synes var den av øyene med mest ”sjel”.
Vi nøt dagene på Cocos (Keeling) Islands. Skulle vi holde planen for videre seiling, ville Cocos bli den siste ordentlige atoll på vår lange seilas.

Tomme hyller
Lasteskipet som leverer varer til Cocos ankommer normalt hver fjerde uke. Da vi besøkte atollen var lasteskipet èn måned forsinket. Det var stor ståhei da skipet en dag ankret i atollen. Plutselig fikk menneskene på Home Island mye og gjøre - og i butikkhyllenene fantes det plutselig noe å kjøpe. Det var ingen krisestemning på øya selv om skipet var forsinket, men gleden da skipet ankret i atollen var allikevel til å ta og føle på!

Takk for oss
Heldigvis var det ingen som brød seg med at Heidi`s visum for Australia gikk ut 13. august. Da vi 21. august sjekket ut med de australske myndigheters representant i form av politiet på Home Island, ble vi ønsket ”god seilas og velkommen tilbake”. Og ”tilbake”, det håper vi en dag å komme. Det var flott på Cocos (Keeling) Islands, og langt unna dit ”vanlige” turister reiser i stort monn. Med ankeret tilbake på Empire`s dekk satte vi kursen videre vestover Det Indiske Hav...